Slik var det på MS Estonia

En kald september kveld i 1994 forlot "MS Estonia"Tallinn med destinasjon Stockholm. Det var stormfullt den aftenen. Ombord var det 1.054 passasjerer og mannskap.

Rundt midnattstider hørte flere av passasjerene noen kraftige lyder fra bildekket.Noen passasjerer befant seg i restaurantene og de fleste yngre passasjerene var i diskoteket, mens de fleste familiene lå allerede og sov i lugarene sine.

20 minutter senere begynt skipet å få slagside, kraftig slagside. I baren, der jeg arbeidet, falt flasker og glass av bordene, og et TV apparat falt ned fra veggen og traff et par som satt rett under. Passasjerene forsøkte nå å ta seg ut på det åpne båtdekket mens skipet fikk enda mer slagside og lyden av ramlende interiør og lyden av skrikende mennesker bare økte.

(MS Estonia)

Jeg forsøkte å oppnå kontakt med offiserene brua, men fikk ikke noe svar, og vi hørte heller ikke noen alarmklokke. 5-10 minutter senere hadde skipet fått så sterk slagside, at vannet rakk over vinduene på dekk nr.6. Jeg befant meg i hovedtrappen og forsøkte å finne ut hva i allverden det var som skjedde. Det myldret av passasjerer som forsøkte å komme seg opp på båtdekket. Jeg så en kvinne falle ned fra trappen nedenfor, men ingen prøvde å hjelpe. Alle bare klatret oppå hverandre for fortest mulig å komme seg i sikkerhet. Lyden av skrikende mennesker, fallende interiør og knust glass var forferdelig!
Nå hadde skipet fått så mye slagsiden at rekkverket var under vann. Fremdeles befant jeg meg i hovedtrappen sammen med noen andre besetningsmedlemmer hvor vi forsøkte å hjelpe passasjerene så godt vi kunne. Plutselig falt en Cola-maskin fra dekket over, nedover trappen og traff flere mennesker. En ung kvinne ble knust; ingen kunne hjelpe.

Nå skrek en av besetningsmedlemmene til meg: "We'd better get the hell out of this thing!" Lyset blinket og forsvant til slutt helt. Kun nødlysene virket. Vi knuste et vindu med en øks og klatret ut og klarte å få med oss 3-4 andre passasjerer, og stod nå på toppen av skipet, det vil si, vi stod på skipssiden. Heldigvis var det ikke noe lys inni skipet, for her vi nå var, kunne vi se rett inn i lugarene....

Ettersom skipet nå sank enda mer, nå med baugen nedover, hoppet vi rett ut i det iskalde vannet. Bølgene dekket nå nesten hele skipet og så akkurat ut slik synkende skip gjør; akterenden hevet opp i luften, akkurat som Titanic, og så sank den raskt. Det kom en eller to eksplosjoner, og så kom stillheten. Men så kunne vi høre fortvilte skrik fra alle menneskene som lå i vannet. Disse skrikene vil for all tid følge meg.

Vi var heldige som kom oss opp i en flåte; "MS Estonia" hadde flåter som automatisk blåste seg opp og fløt når skipet sank, men det var så kaldt, i tillegg var det masse kaldt vann inni flåten. Vi viste fra opplæringen vår at kuldesjokket var vår verste fiende, så vi forsøkte å sitte så nærme hverandre som mulig for å utnytte det lille vi hadde igjen av kroppsvarme. Totalt var vi 11-12 mennesker i flåten. Vi satt i flåten flere timer før de første redningshelikopterne kom og plukket oss opp. Ombord i vår flåte var det bare 8 mennesker som klarte seg. Dette er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Da redningshelikopteret kom til vår flåte, viste det seg at de hadde med et fjernsynsteam, og dette teamet begynte å filme oss allerede før man forsøkte å redde oss. Dette resulterte i at en av passasjerene ombord i flåten, idet han entret helikopteret, slo til kameramannen midt i fjeset!

Helikopteret fraktet oss ombord til en svensk passasjerbåt "Silja Symphony". Hun tok oss videre til Åland hvor vi gikk igjennom en medisinsk undersøkelse før vi returnerte til Sverige.

(til Stiftelsen Estonia-offren och anhöriga.)

917 mennesker gikk ned med "MS Estonia", 137 mennesker overlevde.
"MS Estonia" sank på mindre enn 25 minutter grunnet en feil i låsen på baugporten. Denne låsen fungerte ikke ordentlig slik at porten åpnet seg og gav vannet fritt leide inn på bildekket som iløpet av kort tid ble helt fylt med vann.

Senere undersøkelser av vrakstedet, har vist at "MS Estonia" ligger på siden, 75 meter under overflaten. Dykkere har funnet 125 omkomne i restaurantene og barene og fremdeles ligger det 600 mennesker i lugarene sine. Hele familier ligger begravet der nede.

Dette er en av de verste skips-katastrofene i Skandinavisk historie og ingen ansvarlige overlevde. Alle offiserene og kapteinen er fremdeles på broen, der dykkerne fant dem da de gikk ned for å finne de vanntette data-mediene som befant seg på broen. Den endelige rapporten om ulykken med "MS Estonia" er nylig offentliggjort, men kan dessverre ikke gi svar på mange av spørsmålene både de overlevende og etterlatte har om ulykken.

Jeg håper denne fortellingen kan gi dere et lite innblikk i hvordan det oppleves å befinne seg ombord i et synkende skip. Og jeg tror nok at passasjerene på RMS Titanic opplevde det hele på nesten samme måte.

Tips venner og bekjente om denne siden.

Toppen av siden Fortsettelse...